The time of my life

Fredag 8. Juni 2018 tok jeg sats og dro ut i den store verden. Helt alene. Spent, forventningsfull og livredd. 7 uker i Asia, nærmere bestemt Sri Lanka sto for tur. Et helt nytt kapittel i livet mitt.

Nå er denne FANTASTISKE reisa over, og jeg sitter igjen med SÅ mye bra! Opplevelser, enda flere venner, mange nye erfaringer, masse ny lærdom, og ikke minst ei reise jeg ALDRI ville vært foruten! Et av mine favorittkapittel så langt.

Lange dager, stort savn etter de hjemme (da nesten på nippet til å bare gi opp og sette meg på første fly hjem til vakre, trygge og gode Norge), og dager med både glede og sorg har det vært. Men hei, jeg fullførte, og jeg angrer ikke et sekund!

Erfaringene og opplevelsene jeg har fått er noe som mest sannsynlig kommer til å være med meg i evig tid. Alle templene jeg har besøkt, bussturene, TukTukturene, alle de hjertegode barna jeg har vært så heldig å bli kjent med, møtet med en helt fremmed kultur og lærdomen om alt her, har vært verdt hver eneste dag borte fra alle og alt hjemme. Jeg har lært enda mere om at det handler ikke om å ha mest, det handler ikke om å se best ut, det er ikke nødvendigvis de rikeste som har det best (eller motsatt), og jeg har lært at det jeg har og den jeg er – det er bra nok. Bra nok for meg, og så spiller det egentlig ingen rolle hva andre mener. Jeg har lært at livet er NÅ, og hvordan du lever og har det med deg selv, er det kun DU som kan bestemme. Du er din egen lykkes smed osvosv.

Åsså ALLE de FANTASTISKE folka jeg har fått møtt og blitt kjent med😭 Andre frivillige, da spesielt mine to nye venninner fra Nederland, de ubeskrivelig gode barna og de voksne på barnehjemmet, de fantastiske førskolebarna og deres fantastiske lærere, husvert Aj, kjøkkendamene (som har vært som ekstramammaer for meg her) og lokalbefolkninga generelt❤️❤️❤️❤️

Er så utrolig takknemmelig og rørt.

Takk til ALLE dere hjemme (kjæreste, familie, venner, bekjente) og til alle som har sendt meg lykkeønskninger og gode ord, og ikke minst TAKK for pengene dere har gitt (som har blitt brukt til innkjøp av medisin, bøker, leker, skolesaker og andre ting de har hatt behov for både på barnehjemmet og på førskolen jeg var). Ingen nevnt, og absolutt ingen glemt!

Takk Sri Lanka, for at du har gitt meg litt andre perspektiv på ting.

Verden er som en bok, og de som ikke reiser og opplever, får bare med seg første side. Uansett om du reiser aldri så mye, blir du aldri helt ferdig med boka, men mest trolig kommer du et par kapittel lengre. Og det er DET som gjør livet spennende.

Akkurat nummer på kapittelet jeg er i nå er uvisst, men jeg er i et kapittel jeg liker veldig godt – akkurat langt nok til å ha fått sett at det finnes mere utenfor min egen lille boble, og akkurat ikke langt nok til å vite hvordan dette livet ender, dit at jeg bare vil lese videre og ta fatt på resten av livet og det som kommer.

Nå skal jeg hjem. Hjem til mine, hjem å nyte livet, livet som er her og nå❤️

Be kind to the world and the world will be kind to you.

~Elen~

PS: Bilder fra hele turen kommer iløpet av de nærmeste dagene.

Hviiiilemodus🦋

Elefantsafari🐘

Forrige helg var jeg og ei venninne (fra frivillighetsarbeidet) i Habarana, og på elefantsafari i Minneriya National Park🐘

Elefantsafari er noe av det kuleste jeg har vært med på iløpet av mine uker her. Haha, bare kjøringa med Jeep på de veiene der var en opplevelse i seg selv, og aldri har jeg sett så mange elefanter samla på ett sted før. På turen tilbake til Kandy, ble vi skjønt enige om at dette var ei helg av de bedre😍

Ferie☀️

Som mange kanskje har sett, så har jeg tatt meg litt ferie – jeg har tatt de to siste ukene til å samle tanker, slappe av, og kanskje få se mer av dette fantastiske landet!

Forrige uke var jeg i Trincomalee, også kjent som Gokanna. En havneby øst i Sri Lanka med sirka 99000 innbyggere. Byen ligger i et område hvor flertallet av befolkningen er tamilske hinduer. Dette er annerledes i forhold til Kandy, hvor flertallet av befolkningen er singalesiske buddhister.

I Trincomalee fikk jeg endelig besøkt Upuveli Beach og Nilaveli Beach, to kjente strender som er verdt å få med seg i Sri Lanka. Dagene besto stort sett av soling, bading, spising og enda mer soling, men fikk også sett meg litt omkring. Så forskjellige tempel, hilsa på pyton- og kobraslange, og holdt i ei ape med personlighet😎 Bodde på et hotell kalt Sea Lagoon Beach Hotel, et hotell som anbefales på det sterkeste om noen har tanker om å reise til Trincomalee!

Her er noen bilder fra uka:

Avslapping på hotellet:

Upuveli Beach:

Nilaveli Beach:

Litt diverse:

I går ankom jeg Negombo, hvor jeg skal tilbringe min aller siste uke i Sri Lanka (ja tenk det, snart har 7 uker gått😳), nå teller jeg snart timer til hjemreise🙊

Ha en fin uke💛

~Elen~

Uke 5✅

Finally Friday, og jammen er det helg og utflukt på programmet igjen – tiden flyyyyr (når man har det gøy)⭐️

Denne uka har jeg vært på et nytt prosjekt, sammen med ei annen jente fra organisasjonen. Jeg bytta prosjekt for å få gjøre noe annet en uke. Jeg kjente veldig på at jeg var klar for et nytt prosjekt, av diverse grunner, men en liten del av det var tilknytningen til barna. Det å vite at man skal dra fra de, ikke bare er det vondt for meg, men også for de, jo mere knyttet vi blir jo verre blir det.. Jeg ville også gripe den muligheten til å hjelpe, og se flere steder mens jeg er her.

Har denne uka vært på en pre-school i Kandy. En førskole med nesten 140 barn i 5-årsalderen, fordelt på flere klasser da selvfølgelig. Tidenes beste uke hittil!

Hver dag starter vi dagen med en sangstund fra 08:30-09:00. Først synger de på singalesisk, takkesang/bønnerop hvor de takker både tempel, Buddha, blomster, mat, dyr og alt som hører til. Så synger vi diverse sanger på engelsk. Her kan vi komme med forslag og lære barna nye sanger, noe som er kjempegøy! Etter å ha hørt sangen knapt et par ganger så synger barna med – lærer superfort! Både barna og de voksne synes det er stor stas med nye innspill, og det å lære nye ting. Ja akkurat det er noe jeg liker skikkelig godt med denne plassen, det å bli satt pris på, å bli dratt nytte av og at de bruker mine ressurser. Misforstå meg rett, de var takknemmelig for hjelpa mi på det andre prosjektet også, men her jeg er nå er jeg blitt tatt så godt imot, og jeg blir hele tiden fulgt opp slik at jeg har det bra, og de spørr om mine meninger og om jeg har noen forslag. Mye tror jeg ligger på språket. På babyprosjektet var det STORE utfordringer i forhold til språk, de som jobba der kunne minimalt av engelsk, og jeg kan jo ikke singalesisk🤓 Hadde stort sett en koordinator i nærheten som skulle oversette og slik, men er vel ikke bestandig like lett å være ny, være singalesisk og i tillegg skal prøve å oversette dårlig trønderengelsk (hehe, neida engelsken kommer seg😎). På skolen her jeg har vært denne uka lærer de ungene engelsk og alle bøker er på engelsk, så da sier det jo seg selv at visse krav til språk settes. Ungene her er også så gode, og det er så fint å faktisk kommunisere med ord med ungene, og ikke bare ved bruk av kroppsspråk og slikt.

Helt i starten av uka fikk jeg triste nyheter om at min kjære oldefar var gått bort, på en måte ventet, men også så uforventet. Hallooo jeg er jo på den andre sida av jorda… med tanke på at jeg har skrudd ned mine bekymringer MANGE hakk, og prøver å bare leve her og nå, var det en god påminner om hvor skjørt livet er, og hvor fort det kan snu. Så denne uka har det vært utrolig godt å være på en plass jeg føler meg velkommen, en plass hvor stort sett alle er glade, har det forholdsvis bra, og jeg har noe meningsfullt å gjøre til en hver tid, og så er det jo UMULIG å ikke bli glad og varm i hjertet sitt av alle disse herlige ungene!❤️

Sjåååå på dæm da😍

Litt bilder fra uka som har gått. Undervisning, leiking og en generelt høylytt hverdag med masse latter💚

Min fine og gode Yellowclass💛

Nå skal helga nytes i Habarana og på elefantsafariiii🐘🐘

God helg⭐️

~Elen~

NEGOMBO🍹👙☀️

For å avslutte tidenes «samboerskap» bestemte jeg og Isis oss for at vi skulle ta oss en velfortjent pause fra Kandy, så i helga er vi i Negombo. Negombo er en by sirka 40 km nord for Colombo og sirka 3 timer med taxi fra Kandy.

Vi bestilte rom på et luksushotell (under 300,- pr. pers. for ei helg, slår du den Norge??) for å bare slappe av, nyte god mat og drikke, ligge ved bassenget, muligens en tur på stranda, og bare nyte livet. Vi hadde ikke sånn superstore forventninger til hotellet før vi dro, med tanke på pris og alt det der, men: FY FLATE for et palass!! I det vi kjørte inn porten så taxisjåføren bare på oss, fordi vi begge satt der å måpte, haha. LITT kontraster fra hva vi har sett de siste 4 ukene…

Vaskeklut, velkomstdrink, og en portør som tok seg av bagasjen vår møtte oss i det vi kom inn døra til hotellet (eller rettere sagt, én åpna døra, den andre tok bagasjen og den tredje delte ut velkomstdrink). Hellåååooo, ei helg som prinsesser er ganske innafor👸🏻👸🏼

Ønsker alle sammen en god helg, nyt den!

~Elen~

GLADNYHET!!

Tårene mine triller, jenta ler mens hun stikker en finger opp i nesa på det som fra nå av er hennes mor, foreldrene ler mens gledestårer triller, jeg ler, og så ler vi alle sammen.

Dette er da en av solskinnshistoriene om når et par foreldre idag kom for å hente sitt adoptivbarn, og jeg er så utrolig glad på jentas vegne, og på foreldrenes vegne som får med seg ei så skjønn jente hjem. Hjem. Jenta har endelig fått et hjem! Et hjem hvor hun forhåpentligvis blir overøst med den kjærligheten og omsorgen hun fortjener.

-Må livet ditt bli fint, du lille gode jente❤️-

Igjen en påminnelse, en påminnelse om at jeg er heldig som har en mamma og en pappa som er glad i meg. Ikke nok med det, jeg er så heldig å ha to av HVER!!😍

Idag var en GOD dag.

~Elen~

Størst av alt er kjærligheten, eller?

Her kommer en ny oppdatering fra meg☀️

Noen vil kanskje si at det er litt «dypt», men inntrykkene og opplevelsene denne uka, har virkelig gått innpå meg!

Mandag denne uka var første dag som frivillig arbeider på prosjektet Babies Child Care, på et barnehjem i Kandy.

Spent og litt nervøs var jeg da vi ankom barnehjemmet. Tuuuusen tanker hadde allerede i laaaang lang tid begynt å bygge seg opp i hodet mitt. Hvilket syn kunne jeg vente meg? Er det som vi ser på film? Kommer jeg til å klare å vise kjærlighet til alle sammen? Hvor mange er det egentlig? Hva blir mine oppgaver? Hvordan blir det i forhold til språk, i og med at jeg prater norsk og engelsk, og de prater singalesisk?

Alt surra oppi hodet mitt, men allerede da jeg kom inn porten og så de store, blide og kontaktsøkende øynene, visste jeg at HER kom jeg til å trives.

Det er to ulike grupper. I den ene er det 18 barn under 12 måneder, og i den andre er det 14 barn mellom 2 og 4 år.

Møtte de største barna først, som kom løpende mot meg mens de ropte «ma’ma». De kasta seg bokstavelig talt over meg for å få klemme, hilse på å bare få litt kos. Åh, hjertesmelt.

Alle ville opp i fanget, bli løfta på og bare være nær. Nå etter nesten en uke, er de fortsatt like gode, og jeg gruer meg allerede til å reise fra de..❤️

Mine arbeidsoppgaver varierer, men det er alt fra leiking, kosing og trøsting, til mating, bleieskift og andre praktiske ting. Jeg koooser meg sammen med alle de fine barna her, alle er så fine på sitt vis❤️ Men spesielt ei jente har fått en helt egen plass i hjertet mitt.

Jeg reflekterer ofte over ting, men spesielt over hvordan de generelt lever og har det her, spesielt i Kandy, i forhold til hvordan jeg og vi lever, og hvordan vi har det i Norge. Dette får meg igjen til å tenke over hvor heldig jeg faktisk er (ja uansett hvor egoistisk det høres ut, så synes jeg faktisk det er ganske ok å minne meg selv på at det jeg har, det er mere enn godt nok). Jeg har et fint sted å bo, jeg er rik når det kommer til det å ha mennesker i livet mitt som gir meg kjærlighet, trygghet og omsorg jeg trenger for å viderebringe det. Dette får meg igjen til å tenke på hvor heldige vi er som får bo i et land som Norge. Vi har faktisk krav på legehjelp, krav på forskjellige hjelpeordninger ol., og vi har et hav av muligheter når det kommer til hus og slike ting.

Å nei, bo- og leveforholdene her i forhold til hjemme er ikke til å sammenligne. Det finnes selvfølgelig unntak, men laaaangt færre enn hjemme.

«Å æsj badet er så gammelt og har så stygge farger», men du HAR faktisk et bad. «Åhh, jeg har så lyst på nytt kjøkken, er så lei av frontene vi har, og vasken er stygg i bunnen», men du HAR ihvertfall kjøkken, og vask, og kanskje til og med innlagt vann. «Vi skulle ha byttet tak, eller: vi skulle ha byttet bordkledning, fargen holder på å falle av», men du HAR i alle fall et tak og du HAR vegger på huset ditt. Jeg har sett flere eksempler her, ja stort sett uansett hvor jeg snur meg og går, at dette ikke er en selvfølge å ha.

Dett er ikke så unormal standard på husene her.. og som dere ser, på det siste bildet ser huset faktisk ganske bra ut i forhold til mange andre..

Jeg vet at ikke alle i Norge har alt det de trenger heller, hverken av kjærlighet eller ting, og jeg vet også godt at 5-12% av Norges befolkning også lever under fattigdomsgrensa. Men greia er, at ikke alle som er fattige økonomisk, er fattige når det kommer til kjærlighet og omsorg. Slik er det her også. Ikke alle som er fattige økonomisk er fattige når det kommer til kjærlighet, og heller ikke motsatt. Forskjellene er store, men hvordan de har det inni seg kan være minst like bra! Og jeg har møtt sååå mange folk her, som nesten ikke har tak over hodet, som knapt har brød på bordet, og som ikke har råd til personlig hygiene, men som har vært mest gavmild og god mot meg.

Som skrevet tidligere: du trenger ikke stort for å være lykkelig, og at det er viktig å sette pris på de små tingene i livet. Den påminnelsen får jeg støtt og stadig her. Det vil nok kanskje dere også merke. MEN DET ER SÅ UTROLIG VIKTIG!!! Et eksempel er fra dagen idag: ei lita jente hadde akkurat fått nye joggesko, og sto å vifta med føttene å strålte av lykke, kun av noe så enkelt som et par joggesko. Ei lokal dame vi alltid har med oss til og fra jobb, fortalte at mora, som var alenemor, hadde spart leeenge for at jenta skulle få de skoene. De beregnes som fattige, men min lokale «guide» fortalte at akkurat disse to, var de menneskene som hadde det beste mor- og datterforholdet hun visste. De var lykkelige sammen.

Dette landet lærer meg SÅ my bra, så mye bra som jeg så gjerne bare ha villet trylla inn i hodet på alle jeg kjenner! Samtidig som jeg også så gjerne kunne tenkt meg å gitt alle her tak over hodet, og nok mat til å fungere optimalt. Men man kan ikke gjøre alt for alle her i livet.

Men over til barna og barnehjemmet. Her har de ikke det store å rutte med, kun det mest nødvendige, men her har de rett og slett ikke TID til å kose med, og gi barna omsorgen de trenger..

Tenk deg hvor mye kjærlighet og omsorg ett barn trenger, og så tenker du at kun TO (ja det hender det kun er én også) personer skal gi dette til 18 unger, går det? Nei. Alle som har passa barn eller har barn selv, vet nok hvor krevende det er å gjøre alt for det ene barnet. Trenger vell kanskje ikke å si så mye mere for at dere skal skjønne at kjærlighet og omsorg kommer sist i køa etter alt det praktiske som mating, bleieskift, medisiner (det lille de har av det), klesbytte og diverse andre praktiske ting. Noe som stort sett resulterer i at de får alt for lite av nettopp omsorg og kjærlighet. Rett og slett på grunn av for få ressurser. Jada det er flere som jobber der, men de må ta seg av helt andre ting enn barna.

Derfor er vi her, jeg er her! Nettopp for å hjelpe de ansatte, og for å gi barna litt av den kjærligheten og omsorgen de trenger.

Jeg sier ikke at barna har det fælt her, nei snarere tvert imot. Men de fortjener SÅ my bedre. De fortjener jo først og fremst en familie, eller i det minste en forelder som kan ta vare på og gi de det de trenger av kjærlighet og omsorg. Selvfølgelig også de praktiske tingene som mat, klær ol. Men de fortjener også å få det de trenger, mens de er der de er. Mulig dette høres ut som en oppmuntring til å jobbe litt som frivillig, og det er det jo også forsåvidt (hehe), men det jeg vil fram til, er at det skal så lite til for å bidra så mye for at flere barn kan ha det som alle barn fortjener.

Det er ikke bare mangel på arbeidsfolk, men også mangel på medisin, bleier, leker, såper, kremer og andre nødvendige ting. Så derfor bestemte jeg og hun jeg bor sammen med, at vi skulle bruke pengene vi hadde fått i forkant av turen, til å kjøpe ting de manglet. For oss er ikke ting dyrt i det hele tatt her, men for mange av de lokale, koster alt en formue. Vi handla nye leker, masse medisin, nye klær, flere pakker med bleier og litt andre ting de trenger. Dette er MYE for de, men enda har vi penger til overs som vi skal bruke til å handle enda mer av det de trenger, fordi vi ser hvor sårt de faktisk trenger det. Det koster så lite, men betyr så mye. Ikke bare for de, men også for oss💜

Noe av det jeg og romkameraten min handla i gave til barnehjemmet❤️

Noen av barna skal tilbake til mødrene sine, andre skal adopteres, og andre har en usikker framtid. Enn så lenge lever de her, og derfor er det faktisk så viktig at noen vil hjelpe de, og ta vare på de så best de kan, frivillige som faste ansatte – all ære til de få som jobber der, de gjør så godt de kan!

Minimalt med bilder fra barnehjemmet, da vi ikke kan ta bilder av barna, men her er noen bilder fra utsiden av barnehjemmet, og litt andre ting☀️

En veldig koslig, avsides og rolig plass.

PS: Dette er forresten hva jeg våkner opp til hver morgen👆🏼😍 HELDIG.

Ugress er blomster de også, når du blir kjent med dem.

-Tussi

~Elen~

Første uke✅

Suba sandiyawak wewa⭐️

God ettermiddag⭐️

Akkurat her jeg sitter nå, sliter jeg faktisk med å finne ord for uka som har gått. (Å ja, jeg sliter også allerede med å finne riktig ord på norsk, da det kun går i engelsk og singalesisk her😅)

MEN, denne uka har jeg har fått opplevd SÅ mye spennende, lært og sett MASSE nytt og hatt ei skikkelig bra førsteuke.

Aktivitetene denne uka har inkludert mye læring om Buddhisme, Buddha og mange av hans kloke ord:

Uka starta med litt informasjon om prosjektene, om kulturen her og læring av Singalesisk, ett av språkene her. Det er faktisk et utrolig kult språk når man setter seg inn i det!

Vi har fått omvisning rundt om i Kandy:

Vært på show med lokal dansing og musikk:

Besøkt ulike templer:

Hilst på aper:

Vært i «Lucky land spice garden» (anbefales på det sterkeste):

Spist skikkelig «spicy» mat og sett hvordan de lager te, helt fra begynnelse til slutt:

Vært på båttur i Kandy Lake:

Lært å lage lokal mat:

Og vi har lært å lage Batikprodukt (Batikteknikk er da en teknikk de bruker for å designe klær ol. ved bruk av voks):

Alt dette høres jo kanskje helt fantastisk ut, og det er det jo også, men det har også vært mange nye inntrykk allerede denne uka, både på godt og vondt. Det har vært mange nye mennesker å bli kjent med og forholde seg til, og en helt fremmed kultur man skal tilpasse seg i. Det er ikke alltid like lett å legge vekk hverdagens stress og tanker om hva som skjer hjemme, for å bare være her og leve i nuet, slik de stort sett gjør her.

Jeg har allerede fått sett mye som kanskje alle burde ha sett, kanskje for å sette livet litt i perspektiv og kanskje for å ikke ta ting like mye for gitt, altså sette pris på, å akseptere det vi har istedet for å tenke på alt vi burde hatt. Jeg har lært mye om kulturen og landet, men allerede også en del ting om meg selv.

Noe jeg kanskje sitter igjen med flest tanker om, er den dagen vi hadde meditasjon og læring om Buddahs tankegang, sammen med en munk. Dette satte spor og fikk meg til å tenke over livet, hva vi gjør, hva vi sier og hvordan vi reagerer på ting. Jada, folk sier at man skal ditt og skal datt for å få et bedre liv, men etter å ha satt seg inn i, og fått det fortalt av noen som VIRKELIG vet va han prater om og på en plass hvor folk faktisk lever etter dette, går det litt dypere inn på en.

«Truth of the happines & happiness of the truth». For å finne lykken i livet er vi faktisk nødt til å finne lykken i oss selv. Finner du fred og lykke i deg selv, vil lykken i livet komme av seg selv.

Okei, det var dagens dype tanker. Nesten. Men serriøst da folkens: TA deg tid til å slappe av, PRØV å være litt mindre egoistisk, strev ikke ALLTID etter ting som er BEDRE, PRØV å bare leve i nuet å vær fornøyd med det du har rundt deg, og det du faktisk HAR oppnådd. Det er ofte godt nok til å få et mer behagelig liv. Prøv litt hver dag å tenke mindre på fortida og framtida, og heller fokusere på å leve akkurat her og nå. Det er iallefall noe jeg vil prøve å gjøre mer av!

Avsluttet introduksjonsuka med litt massasje:

Å ja, jeg har fått velsignelse av både en munk, og en hindu🙏🏼

Nå er jeg klar for de neste seks ukene, og ser fram til å begynne å jobbe!

Elen